Da har jeg lest igjennom endel av bloggene dere foreslo til
"Ukens Blogger" nomineringen. Jeg har fortsatt endel igjen, men har jo tenkt å komme med en anbefaling i uken - så jeg gleder meg til å pløye over de resterende bloggene :)
Denne gang har jeg lyst til å nominere en blogger som skiller seg veldig ut ifra den "typiske blogger". Jeg kunne
lett valgt en bra blogg som skriver om hverdagslige ting, trening, har "Dagens Outfit" bilder, musikkforslag, konkurranser osv. men istedenfor har jeg altså lyst til å anbefale dere en blogg som ikke fyller noen av kriteriene nevnt ovenfor.
Vi leser ofte blogger som nevnt ovenfor, meg selv inkuldert, fordi vi lettere kan identifisere oss med bloggeren og selv kjenner oss igjen i en normal tilværelse hvor trening, mote, kjærlighet osv. står sentralt. Mulig at jeg neste uke presenterer nettopp en slik blogger.
MEN!Bloggeren jeg har valgt som
"Ukens Blogger" har et liv de fleste av oss knapt kan forestille oss hvordan måtte være. Hun har blitt voldtatt, lider av diagnosene paranoid schizofreni, PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) sosial angst og depresjon.
Hun er bare 18 år gammel, har hele livet foran seg - men allikevel sliter hun maksimalt med å overleve hver eneste dag!!!
Som vi alle vet er det store mørketall og lite åpenhet omkring dette med psykiske lidelser og problematikken rundt dette.
Blant alle solstrålene som skriver til meg, så håper jeg at det er noen av dere som kan spre litt sol til denne unge jenta og komme med noen velmenende ord?? Kanskje har du selv opplevd å bli voldtatt? Det er jo ikke akkuratt noe man gjerne prater for høyt om, det finnes store mørketall også her desverre!
Kan hende finnes du som har opplevd noe så grusomt, men allikevel kommet igjennom det & taklet det? Det har sikkert ikke vært noen enkel prosess, men mulig du har råd om hvordan "Nettie" også kan forsøke å håndtere det på?
Det er jo alltid mulighet for å være anonym når man skriver kommentarer, eller man kan prate i innboksen utveksle mailadresser osv.osv.
Uansett så synes jeg at dere burde ta turen innom bloggen hennes og sende en liten hilsen til et ungt medmenneske som ikke har det så greit i livet.
Det er ikke det at jeg tror dette vil "kurere" alt hun sliter med, men jeg synes det er vår plikt som medmennesker å bry oss om andre. Når man har det godt i livet og bekymringene begrenser seg til hva man skal ha på seg og hvem man skal være med idag ( for å sette det på spissen) så har vi godt av å se andre som ikke har det like greit.
Det setter ofte egne problemer i perspektiv...
Oldemoren min sa alltid:
"Når du synes synd på deg selv, skal du ta en titt rundt deg - det finnes alltid de som har det verre enn deg!"
Nå er jeg ikke
helt enig med min kjære oldemor, klart man har lov til å være lei seg eller synes synd på seg selv til tider uten å tenke på de sultne barnene i Afrika. Men det er en utrolig positiv egenskap å kunne trøste eller oppmuntre andre til tross for at en har det vanskelig selv.
En gang jeg var liten sa jeg til mamma: "
Hvis vi som er små bare hjelper hverandre, så klarer vi ALT!!"
DET er jeg fortsatt veldig enig med meg selv i - hvis mange står sammen om noe kan vi få til det utroligste!!
Så kjære blogglesere, dersom dere har lyst å lese min
"Ukens Blogger" anbefaling, finner dere bloggen hennes
HER!Den heter forøvrig
Dresdrenpluss, og skrives som sagt av "Nettie" på 18 år.
Her ser dere et lite utdrag fra ett av
innleggene hennes:
Jeg har vært en fare for meg selv i dag, men det var ikke min feil. En mann kom uheldigvis ("uheldigvis") borti rumpa mi med hånden sin på bussen i dag, og jeg ble så satt ut av dette at jeg med en gang jeg kom av bussen vandret jeg bare rett uti veien og ble tutet på av masse biler. Det var skikkelig ubehagelig, både det at han tok på meg og det at jeg fortsvant fra verden en stund og nesten klarte å bli overkjørt i prosessen.
Burde jeg finne fram et stort skilt og skrive "VOLDTEKTSOFFER SOM FÅR FLASHBACKS OG KNEKKER HELT SAMMEN OM HUN BLIR TATT PÅ". og gå med det når jeg er ute offentlig? Kan det hende jeg bare overdriver hele greia og at det faktisk var et uhell i dag fra den mannens side? Jeg vet ikke. Det er det som irriterer meg så grenseløst; at jeg ikke vet.
Er det flere enn meg som opplever dette? Gjør den posttraumatiske stresslidelsen etter voldtekten at jeg blir en dramaqueen når jeg egentlig burde bli glad at noen viser meg oppmerksomhet?"
**** Pay it forward peoples!!! ****
// Linn
