alver, overnaturlige vesener i nordisk folketro. Den gamle mytologi betegner nærmest avdøde mennesker, ånder; den inndeling Snorres Edda gir av alver i lys-alver og svart- (eller mørk-)alver, er litterær og kjennes ikke av folketroen. Et hovedtrekk ved den folkelige oppfatningen av disse vesenene er forestillingen om deres sterke trang og evne til å fortrylle og vinne makt over mennesker.
I norsk folketro nåtildags er navnet alver lite utbredt og kjennes nesten bare nordafjells; sønnafjells brukes benevnelsen elvefolk (av samme rot), men også denne er sjelden. De vanlige navn i norsk folketro er huldrefolk, haugfolk og vetter.
Kjente for å lokke til seg mennesker med dans eller musikk. Tar livskraften eller forstanden fra et menneske. Den som kommer ut i alvedans vil aldri slippe fra det uten å bli merket fysisk, eller i verste fall tape forstanden.
Alvene er naturvesener som er mest kjent fra norrøn og keltisk mytologi. De er ikke menneskelige, men en helt egen sorts varelser. De tros ha en egen type magisk kraft, som er meget sterk.
Til tross for sitt rykte som forledere av mennesker er alvene lystige skapninger som er glade i sang og musikk. De elsker å spille spill og leke leker. De er vakre og menneskelignende.
Alikevel skal man som sagt ikke forledes til å tro at alvene alltid er snille og greie. Om de blir fornærmet eller truet av noe/ noen er de mer enn villige til å stride for det de tror på. Går alver først ut i krig, så gir de seg ikke før fienden er beseiret.
I den germanske folktroen beskrives alvene som vakre, skinnende vesener som sammenlignes med solens stråler. De kvinnelige alvene kalles mare, som ifølge den germanske folketroen, hjemsøkte mennesker i drømmene deres mens de sov.
I Tolkiens verden beskrives alvene som edle vesener, om enn litt saktmodige. Selv om du stiller et direkte spørsmål kan de gi et svar like mystisk som alven selv. En alv bekymrer seg ikke bare for det verdslige, men lever og ånder for naturen. Over alt annet elsker de å ta hånd om sine barn, for til tross for hvor lenge de lever, så får de ikke mange barn.
En alv kjennes igjen på sitt ansikt, som er både ungt og har livserfaring, deres melodiske stemme, spisse ører og deres evne til å bevege seg lydløst. Alver har også bra syn og hørsel, samt en uforklarlig dregning til havet, ofte uten noen gang å ha sett det.
Store, glitrende øyne,
Lykkelig, ertende smil.
Bittesmå vakre hender,
Med blomsterstøv liggende i.
Nydelige sommerfuglvinger,
Fine små alveklær.
bor i en stor gammel skog,
For alltid vil de være der.
De leker i skogen og fossen,
Og lyser som ildfluer små.
Det finnes et sted inni skogen,
Der bare små alver kan trå.
Tolv små smilende alver,
Som danser en varm sommernatt.
Alvesang klinger så magisk,
Under månen som skinner så matt
Det sies at hver gang et menneske sier "Jeg tror ikke på alver!" så dør en alv et sted.
Tror du det finnes alver?
♥ Linn
Kilder:
